Filipperne 4:4: "Glæder eder i Herren altid; atter siger jeg: glæder eder!"
Gled deg i Kristus og ta dette løftet til ditt hjerte:
Romerne 5:17-19: "17) Thi når på Grund af dennes Fald Døden herskede ved den
ene, da skulle meget mere de, som modtage den overvættes Nåde og
Retfærdigheds Gave, herske i Liv ved den ene, Jesus Kristus. 18) Altså,
ligesom det ved eens Fald blev for alle Mennesker til Fordømmelse, således
også ved eens Retfærdighed for alle Mennesker til Retfærdiggørelse til Liv.
19) Thi ligesom ved det ene Menneskes Ulydighed de mange bleve til Syndere,
så skulle også ved den enes Lydighed de mange blive til retfærdige."
Kjære venn. Ta gjerne for deg hele det 5. kapitlet i Romerbrevet, for her
kan du lese deg frelst. Jeg vil dele de ovenfor stående vers med deg, for de
viser at det ikke er et spørsmål om du og jeg er gode nok for å bli frelst,
men at det hele ene og alene beror på hva Gud gjennom Kristus har gjort for
oss. Du og jeg kan aldri fortjene frelsen. Derfor vil vi heller aldri
oppleve å eie følelsen av at vi vil bli frelst. Våre følelser kan vi ikke
stole på i spørsmålet om vi er - eller kan bli frelst. Følelsene er
bedrageriske. Når alt går godt for oss og problemene er fraværende, kan vi
nok eie gode følelser og gjerne føle at vi er freløst. Men hva når de dager
kommer som er fulle av bekymringer, sykdom og kanskje også død. Hvor er da
våre gode følelser? Den som kanskje kunne føle seg frelst i de gode dager,
vil mitt opp i all nød og elendighet ikke være i stand til å føle seg
frelst. Da er alle de gode følelsene borte.
Hvordan kan vi så sikre oss å eie frelsesvisshet i enhver situasjon, både i
gode og i onde dager? Svaret er veldig enkelt. Stol aldr på dine følelser i
spørsmål om frelse. Du vil garantert bli lurt. Den eneste grunnen til at du
og jeg kan eie frelsesvisshet, fullt ut eie vissheten om at vi er frelst, er
å tro fullt og fast på hva versene ovenfor sier. De sier at vi bare kan bli
frelst ved den gjerning Jesus har gjort for oss. Legg merke til at Paulus
her sier at "så skulle også ved den enes Lydighet de mange blive
retferdige." Helt fra vers 12 gjentar Paulus dette: "ved den enes - ved det
ene mennesket."
I vers 12 beskriver Paulus at alle mennesker ble syndere ved Adams
ulydighet. Vi får ofte høre hva vi må gjøre for å bli rettferdige for Gud.
Vi må leve etter Hans vilje for å være Ham til behag, og da siktes det som
oftest til lydighet mot loven. Hvorfor? Fordi vi i NT ofte støter på ordet
"Guds bud." Men Guds bud er alt hva Gud har talt til menneskene. Gud har
også talt i Det Nye Testamentet. I Mat 17:5 står det: "Medens han endnu
talte, se, da overskyggede en lysende Sky dem; og se, der kom fra Skyen en
Røst. som sagde: "Denne er min Søn. den elskede, i hvem jeg har Velbehag;
hører ham!" Ser du, kjære venn. Dette er Guds bud i Det Nye Testamentet. Her
taler Gud til mennesker direkte fra himmelen. Gud befaler oss å høre på Hans
enbårne Sønn, Jesus Kristus. Dette er Guds bud:
1 John 3:21-24: "I elskede! dersom vort Hjerte ikke fordømmer os, have vi
Frimodighed for Gud, 22 og hvad vi end bede om, det få vi af ham, fordi vi
holde hans Bud og gøre det, som er velbehageligt for ham. 23 Og dette er
hans Bud; at vi skulle tro hans Søns Jesu Kristi Navn og elske hverandre
efter det Bud, han gav os. 24 Og den, som holder hans Bud, han bliver i Gud,
og Gud i ham; og derpå kende vi, at han bliver i os; af den Ånd, som han gav
os."
Når vi taler om gjerninger tenker vi kanskje først og fremst på våre
handlinger, og disse veier vi så opp i mot loven for å se om ve har lykkes å
handle etter den. Det kan nok virke både kristelig og riktig, men alle våre
handlinger som vi måler opp imot loven, det er lovgjerninger. Guds ord sier
ikke mye positivt om slike gjerninger. Men det er en gjerning Gud ønsker av
oss, så la oss se til den. Jesus er her i samtale med folket, og på spørsmål
fra dem om hva de skal gjøre for å gjøre Guds gjerning, svarer Jesus: "Dette
er Guds Gerning, at I tro på den, som han udsendte." (John 6:29).
Det er så vanskelig for mennesker å tro at Gud ikke ber om annet enn at vi
skal ha tro. Etter at mennesket falt i synd har det videreutviklet et stadig
større behov for å være noe i seg selv. Den syndige menneskenaturen har
behov for å opphøye selvet, og utvikle egoisme og selvrettferdighet. Det
strider sterkt mot vår natur å måtte nøye oss med å ta imot rettferdigheten
som en gave fra Gud. Vi vil så gjerne fortjene den for å kunne viser til
noen positive egenskaper i oss selv. Men det bor ikke noe godt i det syndige
mennesket. Det er min bønn at vi må legge til side tanken om at frelse er
noe jeg kan gjøre meg fortjent til. Frelsen kan aldri fortjenes. Hvor ofte
hører vi vel ikke at "den og den gjør sånn og sånn og er nok langt borte fra
frelsen." Igjen er det den syndige natur som talerr i oss. Å, hvor vanskelig
det er for oss mennesker å legge bort all tro på seg selv, og bare ha tro på
Jesus og det han har gjort i vårt sted!
Likesom vi ble syndere og dømt til døden på grunn av en gjerning et annet
menneske (Adam) gjorde, slik - på samme måte - blir vi rettferdige og får
Guds nåde, og er arvinger til evig liv, på grunn av en gjerning også en
annen har gjort. Men denne gangen er det Jesus Kristus, den andre Adams
gjerning som blir tilregnet oss.
Det er helt nødvendig å bli en synder for å kunne bli frelst:
Lukas 18:9: "Men han sagde også til nogle, som stolede på sig selv, at de
vare retfærdige, og foragtede de andre, denne Lignelse: 10 "Der gik to Mænd
op til Helligdommen for at bede; den ene var en Farisæer, og den anden en
Tolder. 11 Farisæeren stod og bad ved sig selv således: Gud! Jeg takker dig,
fordi jeg ikke er som de andre Mennesker, Røvere, uretfærdige, Horkarle,
eller også som denne Tolder. 12 Jeg faster to Gange om Ugen, jeg giver
Tiende af al min indtægt. 13 Men Tolderen stod langt borte og vilde end ikke
opløfte Øjnene til Himmelen, men slog sig for sit Bryst og sagde: Gud, vær
mig Synder nådig! 14 Jeg siger eder: Denne gik retfærdiggjort hjem til sit
Hus fremfor den anden; thi enhver, som Ophøjer sig selv, skal fornedres; men
den, som fornedrer sig selv, skal ophøjes."
Ta deg tid til å lese lignelsen om den fortapte sønnen i Lukas kapittel
15:11ff. Les lignelsen om igjen flere ganger, og vit at Jesus her vil
fortelle oss hvordan Gud handler mot syndere som ønsker å få en evig arv i
Guds rike.
Må så Gud velsigne dere alle
Willy
|