---

Opp gjennom årene har jeg prøvd litt av hvert som reveåte. En vinter
jeg skjøt en havert -hunn på ca 150-200 kilo og la ut til reveåte
opplevde jeg at alt ble spist opp i løpet av tre måneder. Neste vinter
skulle jeg og en kamerat gjenta suksessen! En vellykket dag på sjøen
resulterte i en enorm havert -hann på rundt 300 kilo. Nå skulle det
skytes rev! Allerede da vi kom bort til selen merket vi at det stinket
noe helt for jævlig av den. Lukta ble ikke bedre ut over vinteren.
Utmerket var første tanke... Imidlertid viste det seg at reven slett
ikke ville ha den! Én eneste dag i løpet av vinteren var det én måke
ned og spiste litt av haverten! Resten av tiden var den urørt, selv om
vi åpnet den så spekket var synlig. Til slutt måtte vi slepe den ned
til sjøen og dumpe den fordi det ble sommer. Det gikk to år før
gresset begynte å gro igjen der den hadde ligget.
Nå nylig la vi ut to steinkobber som reveåte. Første natta var det rev
på åtet, og dagen etter satt det seks ravner, to kråker og to kongeørn
på dem!
Spørsmålet er: Hva var galt med den haverten som gjorde at ingen ville
ha den????
Har andre opplevd lignende?

Brynjardum