Hei NG!
Da min dansk fremdeles er "ret slem", tillater jeg meg å skrive det meste av
mine innlegg til denne gruppen på norsk. Håper det er iorden?
I stede for å legge ut en hel masse om meg selv som svar på Steens innlegg
om kostomlegging, fikk jeg inspirasjon til å starte en ny tråd om "min
historie".
Jeg er 37 år gammel og har vel egentlig "alltid vært stor". Hvor mange har
ikke hørt dette før?
De siste 10 år har vekten dessverre kun gått en vei - OPPOVER!!
Overvekt er iferd med å bli en "folkesykdom" i seg selv, men overvekt har en
uendelig mange "bivirkninger". I mitt tilfelle var de alvorligste
"bivirkningene" snorking
og pustestopp om natten.
Et møte med en av flere øre-nese-hals-leger på det lokale sykehuset
(hospitalet), kom til å bli mitt vendepunkt.
Han gav meg en "kraftig leksjon" i hvilke konsekvenser og innvirkning min
kraftige overvekt hadde og ville kunne få på min helse. Etter dette møtet
følte jeg meg overkjørt som av en dampveivals, men jeg gikk med på et møte
med sykehusets dietetiker (kostholdsekspert) i et forsøk på å legge om
kosten med tanke på en vektreduksjon med tilhørende positiv helseeffekt.
Siden 30. mars her jeg nå gått til dietetiker og fått hjelp til å legge om
mitt kosthold. Jeg inntar nå omtrent 1500 kcal per dag. Dette er ment å
skulle gi et gjennomsnittlig vekttap på 0,5-1 kg per uke. Kostlisten er lagt
opp uten at jeg må hverken måle eller veie noe av det jeg inntar. De første
to-tre ukene var vanskeligst. Man skulle legge om kosten ganske kraftig både
med hensyn til hvilken mat, mengde mat, antall måltider og fordeling av mat.
Etterhvert har jeg gått over til et oppfølgingsmøte i måneden.
Sist fredag (etter 5 måneder) hadde jeg oppnådd et totalt vekttap på 32 kg,
men jeg har langt igjen til å nå mitt mål som er en stabil vekt på 90-95kg.
Jeg har et langsiktig mål om å nå denne "matchvekt" innen sommeren 2005.
Dette kan kanskje virke som en veldig langsiktig plan, men det dreier seg om
å oppnå en stabil vekt over tid før man kan si at målet er nådd.
Min kone har "snyltet" på min veiledning og har oppnådd et vekttap på 23 kg.
Hun har nok inntatt noe mindre kalorier per dag enn meg (et sted mellom
1200-1500 kcal). Hun håper å nå sitt mål før jul. Fordelen med at vi begge
har fulgt omtrent den samme kostliste har vært uvurderlig. Man kan lage
samme mat til begge og ingen misunner den andre ens måltider. Da meget av
ens hverdag dreier seg om denne endringen av livsstil vil det være et
naturlig diskusjonstema, noe som er meget lettere når man er to om det.
I tillegg til en kraftig omlegging av kosthold, har vi også de siste måneder
drevet nokså aktivt med mosjon. Det dreier seg mest om lengre gåturer
og/eller turer på sykkel. Selv foretrekker jeg en sykkeltur fremfor
spaserturer. Enkelte vil sikker kommentere at man også kan behøve
styrketrening, men jeg ønsker å bygge en god grunnkondisjon før jeg går i
gang med for mye styrketrening. Med styrketrening vil man bygge muskler, og
muskler veier som kjent mer enn fettvev. For mye styrketrening for tidlig
vil "sinke" vekttapet, noe som igjen kanskje vil gå ut over motivasjonen.
Essensen i "vårt" opplegg er derfor;
Riktig mat i riktig mengde til riktig tid kombinert med økt fysisk
aktivitet.
Som Steen påpeker i sitt innlegg, så er det mange som er ute etter "enkle"
løsninger for å oppnå varige vekttap.
Jeg var selv en av disse inntil for få måneder siden. Jeg har vurdert både
Reducil og Xenical, men etter å ha lest om de forskjellige bivirkningene ble
jeg veldig i tvil.
Et møte med en øre-nese-hals-lege (av alle ting) var det som ble
vendepunktet for min del.
Støtte og oppfølging har vært viktig for meg i min "kamp" mot kiloene, og
vil fortsatt være meget viktig i min videre ferd mot mitt mål. Jeg har vært
heldig som har hatt min kone som "sparringpartner". Jeg skylder også min
dietetiker (som forøvrig er dansk!) en kjempestor TAKK! Hun har laget en
kostliste som det har vært mulig å følge, hun har hatt gode råd og tips til
varisjon i måltidene. Hun fungerer både som motivasjonsfaktor og "ris bak
speilet". Samtalen og kontrollveiingen hos henne vil avsløre eventuelle
slurv og det er kun meg selv som taper på det.
Dette ble et langt innlegg, men for meg så er det også terapi i det å kunne
skrive om mitt problem med alt for mange kilo i alt for mange år.
--
Vennlig hilsen
Svein Olav
Kristiansand, Norge
|