---

Skoleholder Hans Sørensen i Lejrskov bliver den 9. maj 1747 i Skanderup gift
med Anne Sørensdatter (* 1714).
Sidstnævnte en datter af møller Søren Pedersen (Møller) på Rolles Mølle.

Har nogen i gruppen arbejdet med Hans Sørensen og dennes efterkommere, hører
jeg gerne derom.

Venlig hilsen

Hans Grue
grue@jellingnet.dk

---

Hans Grue wrote:
> Skoleholder Hans Sørensen i Lejrskov bliver den 9. maj 1747 i
> Skanderup gift med Anne Sørensdatter (* 1714).
> Sidstnævnte en datter af møller Søren Pedersen (Møller) på Rolles
> Mølle.
>
Jeg kan nok ikke hjelpe i denne spesielle saken, men ordet 'skoleholder'
tiltrakk seg min oppmerksomhet. Er det noen som vet hva det skulle til for
å bli skoleholder på 1700-tallet? Selv nedstammer jeg fra en rekke slike
skoleholdere i Norge, og det kunne vært interessant å vite om 'utdannelsen'
var noenlunde lik.
--
MVH
Inger

(Remove .spam and .thanks from my address to reply)

---

Så vidt jeg ved, kunne alle blive skoleholdere, hvis blot de havde
nogenlunde skolekundskaber. Det var ikke nødvendig med nogen uddannelse. Dem
der havde en uddannelse var lærere eller/og degne. Hvis de var lærere på en
latinskole blev de kaldt hørere.
Hilsen
Bodil Madsen

"Inger Eik" <in-eik@frisurf.spam.no.thanks> skrev i en meddelelse
news:LSHj9.24930$sR2.441199@news4.ulv.nextra.no...
Hans Grue wrote:
> Skoleholder Hans Sørensen i Lejrskov bliver den 9. maj 1747 i
> Skanderup gift med Anne Sørensdatter (* 1714).
> Sidstnævnte en datter af møller Søren Pedersen (Møller) på Rolles
> Mølle.
>
Jeg kan nok ikke hjelpe i denne spesielle saken, men ordet 'skoleholder'
tiltrakk seg min oppmerksomhet. Er det noen som vet hva det skulle til for
å bli skoleholder på 1700-tallet? Selv nedstammer jeg fra en rekke slike
skoleholdere i Norge, og det kunne vært interessant å vite om 'utdannelsen'
var noenlunde lik.
--
MVH
Inger

(Remove .spam and .thanks from my address to reply)

---

Bodil Madsen wrote:
> Så vidt jeg ved, kunne alle blive skoleholdere, hvis blot de havde
> nogenlunde skolekundskaber. Det var ikke nødvendig med nogen
> uddannelse. Dem der havde en uddannelse var lærere eller/og degne.
> Hvis de var lærere på en latinskole blev de kaldt hørere.

Jeg har en jubileumsbok som ble utgitt til 100-årsjubileet (i 1983). til den
skolen der min farfar var lærer og min far og hans søsken var elever. I boken
skrives det om skoleholderne de hadde før den tid, og jeg siterer litt fra boken:

"Stort sett var det slik at presten plukket ut en eller flere av konfirmantene
sine, blant de mest oppvakte selvsagt, til såkalte skoleholdere. Etter
konfirmasjonen fikk disse guttene gjerne noen ukers opplæring på prestekontoret,
eller de leste 9-10 uker med klokkeren. Deretter meldte de seg for prosten som
hadde til oppgave å finne ut om kunnskapene satt som de skulle og burde. En
slik prøve hos prosten kunne se slik ut:
1. Lesning av ett eller to vers fra bibelen
2. Å besvare spørsmålet: Hva vil der sige at Gud er en Ånd?
3. Fortelle litt om døperen Johannes
4. Et regnestykke i reguladetri
Prøven ble så avsluttet med noen linjer diktat.
Besto kandidaten prøven, ble han omgående tilsatt som skoleholder i omgangsskolen."

Det står videre at hvis man bandt seg for 7 år, ville man kunne slippe militærtjeneste,
og det het dessuten at de som ble valgt ut til skoleholderer gjerne hadde en fysisk
skavank, slik at de ikke dugde som soldater. Dette var en avtale mellom prestene og
de militære lederne.

Dette var altså fra tiden før 1866, da det kom andre regler for lærerutdannelse. Jeg
nevnte innledningsvis min farfar, at han hadde vært lærer. Han begynte sin yrkeskarriere
i 1890-årene som omgangsskolelærer et sted i Telemark før han fikk jobb ved en fast
skole. Og jeg - hva skulle jeg ellers ha valgt som yrke med flere hundreårs skoleholder-
og lærertradisjoner i familien? Jeg er selvsagt også lærer.

--
MVH
Inger

(Remove .spam and .thanks from my address to reply)