I weekenden var turen kommet til 3. løp i Seriensport, som denne gang gikk
på Nürburgrings GP bane. Siden 1. løp på GP banen i begynnelsen av mai,
hadde jeg brukt en del tid på å studere kart over banen, samt den video jeg
selv hadde filmet. Jeg var oppmerksom på en rekke kjørefeil, og var spent på
å se hvordan mine rundetider vill endres med mere korrekte linjer.
Dauerprüfung (kvalifikasjon) startet som sedvanlig kl. 8 om morgenen, og for
første gang i år var det varmt og tørt. Jeg hadde installert en laptimer og
kunne dermed holde øye med hvor konsistent jeg var istand til å kjøre. Etter
5 rolige runder kjørte jeg konstant mellom 1:42.5 og 1:43.5. I forhold til
min beste runde under første løp, var det en forbedring på knapt 5 sekunder,
og jeg følte stadig at jeg hadde meget å gå på. Jeg hadde problemer med et
par av de langsomste kurvene, og i forhold til de beste var det der jeg
satte tid til. 44 runder senere var Dauerprüfung overstått, og jeg kjørte i
pit rimelig tilfreds med både meg selv og maskinens oppsetning.
Selve løpet startet kl. 12, og jeg stod i grid 6 på annen startrekke. Jeg
hadde med andre ord alle tiders sjanse for en god plassering allerede fra
start, men jeg bommet totalt. Var alt for sen i starten, og sluret for lite
på koblingen. Resultatet var at jeg kom som nummer 15 inn i første sving. På
de følgende 3 rundene fikk jeg arbeidet meg opp til en 8. plass, med 100-150
meter frem til førerne i front. Jeg bemerket at jeg hentet inn på de to som
lå på 6. og 7. plass, og følge meg rimelig sikker på at jeg ville nå å
passere dem innen løpet var over.
Jeg kom imidlertid aldri så langt. Halvveis inn på 6. runde ble jeg
torpedert av en annen fører. Hva han egentlig foretok seg vet jeg ikke med
sikkerhet, men for enden av en langside, forut for et høyresving, forsøkte
han å overhale på min venstre side. Det var dog ikke mere en en god
halvmeter ut til curben, medens det var 4 meter ledig spor på min høyre
side. En forklaring kan være at han har utbremset seg selv, og så stivnet på
bremsene ute av stand til å reagere normalt. Sammenstøtet var temmelig hardt
hardt, og det skjedde med forholdsvis høy hastighet. Jeg ble ramt skrått
bakfra og da hans maskine etterfølgende støtte inn i min underarm, ble
forenden skubbet så hardt at et styrt ikke var til å unngå. Både jeg og
maskine gikk ned i venstre side. Selv kuret jeg på ryggen et godt stykke,
over curben for til siste å lande langt ute i botanikken. Jeg bruket et par
sekunder på å konstatere at jeg var noenlunde OK, og så gikk tankene over på
hvilke hva jeg hadde lyst til å gjøre med det fjols som jeg formodet lå et
eller annet sted i nærheten
Etter å ha kommet meg på benene, kunne jeg
konstatere at jeg var den eneste som hadde styrtet. Jeg så ihvertfall ikke
noe til den annen fører. Jeg så heller ikke noe til min egen MC. Den var som
sunket i jorden. Etter å ha sett meg godt og grundig om, så jeg noe som
lignet en Suzuki et godt stykke nede av langsiden. MC'en hadde seilet
ekstremt langt innen den ramte et "airfence" og en dekkmur. Det viste seg
senere at sammenstøtet hadde vært hardt nok til at dekkmuren flyttet seg
godt 2 meter bakover.
Det var så slutten på det løp. En annen førers feiltrinn kostet meg en hel
del poeng, en del skrubsår, en brekket finger og en pen slat penge. Men som
man sier: "That's Racing" og dette var heldigvis ikke siste løp. Og det
begynner å se lovende ut. I de få rundene jeg fikk kjørt, var mine
rundetider konsistent omkring 1.41.60. Vinneren hadde bestetid på 1.39.01,
og de neste 3 plasseringer lå fra 1.39.60 til 1.41.11. Det er med andre ord
ikke det helt store jeg skal forbedre meg før jeg kan kjempe med i top 4,
også på tørt føre....
Video fra de siste sekunder innen styrtet kan hentes på nedenstående link
(8MByte MPEG fil):
http://video.motorcycle-dk.com/seriensport_nuerburgring_20020608_race3_l.mpg
JS