I weekenden ble årets første løp i tyske Seriensport avholdt på Nürburgrings
GP
bane, hvor Claus og jeg skulle delta for første gang. Jeg på min Suzuki
1000,
og Claus på sin til formålet nyinnkjøpte Mille R
Lørdag gikk vi igang med den siste klargjøring av maskinene, men
i klassisk stil tok det 3 ganger så lang tid som forventet, hvorfor vi ikke
rakk teknisk kontroll, men istedet arbeidet til kl. 1.20 om natten. Neste
morgen stod vi opp kl. 6 og var på GP banen kl. 7 for å rekke teknisk
kontroll.
Teknisk kontroll forløp uten problemer, men det skulle oppstå andre
forhindringer.
Det viste seg at under montering av framesliders på Millen, hadde
hovedkabelet kommet
i klemme mellom stel og framslider. Dermed var en rekke av kablene skåret
over.
Redningen kom i form av en gut som hadde måleutstyr og et godt utvalg av
kabelsko.
Han fant feilen på et øyeblikk, og fikk spleiset sammen samtlige kabler som
var defekte.
Millen ble klar 2 minutter for den kvalifikasjonen gikk igang.
Kvalifikasjonskjørselen, som i Seriensport heter Dauerprüfung, består i at
man skal kjøre et minium antall runder på fastsatt tid. Et Seriensport løp
skal som minimum utgøre en lengde på 201km, hvorav selve løpet skal være
minimum 40 km og maks 50km langt. Dauerprüfung var på søndag satt til 43
runder tilsvarende ca. 155km. Inklusive pitstop hadde vi 102 minutter til
rådighet. Været var imidlertid av en sådan karakter, at antall påkrevde
runder ble redusert til 33. Vi hadde dog ingen formening om hvorvidt det
betød at vi hadde god eller dårlig tid.
Presis kl. 8 kjørte vi ut på banen, og regnet stod ned i stenger. Jeg tror
aldri jeg har kjørt MC i så dårlig vær tidligere, og hadde mine tvil til
hvordan mine Metzeler Rennsport skulle klare de temmelig heftige vannmassene
som veltet ned.
Det startet da også riktig dårlig. Gixxeren slidet rundt ved
den minste berøring på gassen, og etter et par runder var jeg overbevist om,
at enten kom jeg til å styrte, eller også ville jeg aldri klar å kjøre det
fornødne antall runder i tide. Det var nok formentlig kun belegningen etter
støpningen som skulle slites vekk, for grepet ble gradvis bedre og dekkene
viste seg å bli mitt minste problem. Sikten var derimot et problem for oss
alle. Det er unektelig en særlig opplevelse å akselere forbi 200km/t når man
knapt kan se banen pga regn og dugg på visiset. Enda mere "spennende" var
det når man skulle bremse ned etter langsiden(e), for å oppdage at det var
en annen fører som hadde bremset litt tidligere enn en selv, og man derfor
ble nødt til enten å styre utenom eller bremse enda hardere for å unngå å
komme alt for tett på. Man vente seg dog hurtig til det, og etter 8-10
runder var det som om man aldri hadde gjort annet. Claus hadde tydeligvis
vent seg til det meget hurtig. Etter kvalifiseringen var over, fant jeg ut
at han hadde praktisert utbremsinger på konkurentene i en meget
overbevisende stil. Til siste så overbevisende at det lokale
avkjørselsområde i chikanen skulle tas i bruk for å stanse mann og maskine.
Dog uten skade av nevneverdig art. Godt gået
Omtrent midtveis i Dauerprüfungen følte jeg at jeg fikk god kontroll på
maskinen. Jeg hadde en indre ro som
gjorde at jeg virkelig fikk fart på, og de mange førerne som hadde passert
meg i starten, ble hentet og passert, en etter en. Det var en ren fornøyelse
å passere
en annen fører utenom i en snever kurve, eller foreta en meget sen
innstyring, således at man kunne knipe seg innenom på vei ut. Da jeg endelig
bestemte meg for at jeg ville kjøre inn i pit for å fylle bensin, viste det
seg at jeg manglet kun 4 runder før jeg hadde kjørt det tilstrekkelige
antall.
Jeg bestemte meg derfor for å kjøre de siste 4 rundene i rolig tempo,
jeg så ingen grunn til å forsøke å komme i fart igjen med så få runder
tilbake. Det skulle dog gå annerledes.
Iløpet av de første 30 rundene, hadde jeg ikke sett noe til Claus, men etter
at jeg hadde kjørt ut for å avslutte mine 4 runder, ble jeg overhalt av ham
like etter start. Sådan noe kan man jo ikke akseptere, og det gikk
selvfølgelig "race i den". Med forenden slidende på vei inn i kurvene, og
bakenden driftende på vei ut, fulgte vi hverandre med hårfin klaring, kurve
etter kurve. 1½ runde senere klarte jeg å liste meg forbi Claus, og regnet
med at nå var han satt. Men svinet hadde fått farten opp, og presset seg
forbi innenom i en snever venstresving. Jeg hadde forlengst passert de 4
runder som gjenstod, men nå skulle bare Millen settes på plass. Det lyktes
meg i en
halvsnever høyre å komme innenom og forbi, mest fordi Claus valgte et spor
hvor han ble litt forhindret av en langsommere fører. Men jeg var ihvertfall
først, og med barnlig tilfredshet kjørte jeg inn i pit. Claus
hadde visst glemt alt om de 34 runder, for han ble ved med å kjøre.
Selv om vår "team manager" forsøkte å få ham vinket inn, syntes han visst
at 39 runder var mere passende. Hvorfor stoppe når man har det så sjovt?
Løpet gikk av stabelen halvannen time senere. Pga av forskjellen i effekt,
startet Claus og jeg i hver vår klasse. Det hadde nok vært en fordel hvis vi
kunne startet sammen, så neste år tror jeg Gixxeren skiftes til en Mille R
Starten gikk godt, jeg klarte å møve meg forbi noen stykker på pitlangsiden
og kom i innerspor inn i den første 180 graders kurve etter langsiden. Med
29 førere kjempende om det samme spor inn på den nye Mercedes arenaen, skal
det selvsagt bli kaos. Det var dog ingen som styrtet, men det var tett på
for et par stykkers vedkommende. Etter en runde med meget tett kjørsel, hvor
man var millimetre fra å gnide kåpesidene inn i motpartens maskiner, dannet
det seg en gruppe på 5 førere som utgjorde 4-9 posisjon. Denne gruppen hang
jeg på med i løpets første havldel, og det var jeg egentlig meget tilfreds
med. Jeg glemte dog helt å slappe av, men stresset meg selv
opp til uante høyder. Det tæret på kreftene, og kjøreselen ble meget
upresis. Jeg tapte terreng til gruppen foran, og ble også overhalet av 3
andre fører. Jeg var utmerket godt klar over at jeg kjørte dårlig, men
formåede ikke å endre på det. Resultatet ble en 13 plass blant de 29 førerne
som deltok. Det var dog tilstrekkelig til å sikre meg 3 poeng, hvorfor jeg
på Oschersleben neste weekend starter markant lengre frem i feltet. Alt i
alt en plassering jeg ikke kan klage over.
JS