In article <3A5463CA.81546DB9@statoil.com>,
kij@statoil.com wrote:
> Når opphørte helvetslæren å eksistere i Den norske kirke?
Den såkalte helveteslæren inngår i den teologiske forestillingen om den
dobbelte utgang. Det betyr at kirken lærer at det finnes fortapelse og
at det finnes frelse og at disse to tilstandene er uforenlige. Det
finnes forskjellige teologiske tolkninger av hvordan fortapelsen skal
forstås, forestillingen om en evig og pinefull fortapelse er den mest
historisk vanlige forestillingen. Alternative forstillinger som berører
dette temaet og som lever i en mer gråsone i kirken er
apokatastasislæren (fordømt på 500 tallet, men levende i teologiske
kretser i Norge) som finnes i mange teologiske varianter og
annihilasjonslæren som finnes i to teologiske varianter. I Den norske
kirke er ingen forpliktet til å tro på noe annet enn læren om den
dobbelte utgang, altså at det finnes fortapelse og at det finnes
frelse. Spekulasjoner ut over dette er ikke dogmatisert, men allikevel
svært vanlige. Og det er en vanlig misforståelse å innbille seg at
prester er forpliktet til å tro på den såkalte helveteslæren etter den
historiske tradisjon.
Svaret på spørsmålet ditt blir 1) Forestillingen om den dobbelte utgang
hører med til kirkens lære og 2) "helveteslæren" er en del av denne
forestillingen, men spekulasjoner omkring "helvetes" natur er ingen
teologisk forpliktelse for noen medlemmer i kirken.
Ut over det kan det legges til at i Porvoorerklæringen fra begynnelsen
av 1990-åra som dokumenterer det felles trosgrunnlag for de evangelisk-
lutherske kirker i Norden, Estland, den anglikanske kirke osv, er den
athanasianske bekjennelse nedtonet eller utelatt - hvilket ikke er noe
nytt i seg selv, men det gir en vesentlig føring for hvordan Den norske
kirke stiller seg læremessig til spekulasjoenene omkring
fortapelsesdelen i læren om den dobbelte utgang.
Hvis du ventet et enkelt ja eller et enkelt nei til spørsmålet ditt,
har du misforstått de kompliserte teologiske spørsmål læren om den
dobbelte utgang stiller. Det gjør forresten alle som ensidig fokuserer
på helveteslærer. For balansens skyld bør fokus ligge på motsetningene
mellom fortapelse og frelse - og så gjør man best i å overlate resten
til Gud, for det er Han som til syvende og sist tar siste stikk.
Nå regner jeg med at du holder ord og takker for svaret, og at denne
tråden ikke kommer til å bestå av mer enn tre innlegg.
mvh Knut Klaveness Heidelberg
Sent via Deja.com
http://www.deja.com/